Kredittopplysning
En kredittopplysning er en sammenstilling av økonomisk informasjon om en person eller bedrift, brukt av banker, utleiere og mobilselskaper for å vurdere kredittverdighet. Den inneholder inntekt, formue, gjeld, eventuelle betalingsanmerkninger og en kredittscore. I Norge driftes tjenesten av Bisnode, Experian og Dun & Bradstreet etter kredittopplysningsloven (2019).
En kredittopplysning er en sammenstilling av økonomisk informasjon om en person eller bedrift, brukt av banker, utleiere og andre som vurderer kredittverdighet. Opplysningen inneholder typisk inntekt, formue, gjeld, eventuelle betalingsanmerkninger og en samlet kredittscore. I Norge driftes tjenesten primært av Bisnode, Experian og Dun & Bradstreet.
Hva står i en kredittopplysning?
Opplysningen henter data fra Skatteetaten (inntekt, formue), grunnboken (eiendom), Brønnøysund (selskapsdata), gjeldsregisteret (usikret forbruksgjeld) og kredittopplysningsbyrået (anmerkninger, frivillige sperringer). Sammenstillingen gir en kredittscore mellom 0 og 100, som speilbalde din risikoprofil for kreditorer.
Hvem kan hente en kredittopplysning?
Bare aktører med saklig grunn kan hente kredittopplysning på deg — typisk banker, utleiere, mobilselskaper og forsikringsselskaper. Hver gang noen henter en opplysning, sendes du en gjenpart per post (såkalt gjenpartsbrev). Mottar du gjenpartsbrev uten å forstå hvorfor, kan du klage til Datatilsynet.
Du har også rett til gratis innsyn i din egen kredittopplysning én gang per år. Søk på 'gratis kredittsjekk' eller bruk apper som Defero, BankID Score eller Experian.
Kilder
- Datatilsynet
- Lovdata — Kredittopplysningsloven (erstattet POF kap. 4 fra 1. juli 2022)
Sist faglig kontrollert: 2026-04-23 · Publisert: 2026-04-23