Frivillig vs tvungen gjeldsordning

I en frivillig gjeldsordning utarbeider namsmannen et forslag til ordning, som sendes til alle kreditorer. Hvis ingen protesterer innen 30 dager, er ordningen formelt godkjent — uten at tingretten må pådømme.

Frivillig ordning brukes når:

• Forslaget gir kreditorene en fornuftig dividende (en del av kravet)
• Det er forholdsvis få kreditorer (typisk 1–10)
• Forslaget følger «vanlig praksis» og virker rimelig

Hvis én eller flere kreditorer protesterer mot forslaget, sendes saken til tingretten. Tingretten vurderer forslaget mot lovens krav og kan pålegge ordningen selv om kreditorene er uenige — derav navnet «tvungen».

For at tingretten skal pålegge tvungen ordning, må:

1. Vilkårene i § 1-3 være oppfylt (varig betalingsudyktighet, egenforsøk, ikke støtende)
2. Forslaget gi kreditorene minst like mye som de ville fått ved konkurs eller utlegg
3. Skyldneren tilbyr alt vedkommende har av betalingsevne over 5 år

I løpet av perioden betaler du en fastsatt månedlig sum til namsmannen, som fordeler videre til kreditorene. Når perioden er over, slettes all gjenværende gjeld som inngår i ordningen — selv om bare en del er nedbetalt.

Hovedregelen er at all gjeld som forelå da ordningen åpnet, inkluderes. Det betyr forbrukslån, kredittkort, inkasso, regninger, billån, og som hovedregel også boliglån.

Noen typer gjeld har spesialregler:

• Skattegjeld: Inkluderes, men nedsettes mer restriktivt enn annen gjeld.
• Bidragsgjeld (barnebidrag): Inkluderes, men personen som har krav på bidrag kan motsette seg sletting.
• Erstatningsgjeld etter dom for forsettlig handling: Inkluderes ofte ikke.
• Bøter: Inkluderes ikke — bøter må betales uavhengig.
• Studielån (Lånekassen): Inkluderes, men har egne nedsettelsesregler.
• Gjeld stiftet etter åpning av gjeldsordning: Inkluderes ikke — du er fortsatt ansvarlig.

Et av de mest vanlige spørsmålene. Svaret avhenger av boligens verdi versus boliglånet:

• Negativ egenkapital eller knapp positiv: Du kan typisk beholde boligen, fordi salg ikke ville gitt overskudd til andre kreditorer.
• Betydelig positiv egenkapital: Boligen må vanligvis selges, og overskuddet fordeles til kreditorene.
• Nøkternt boligbehov: Selv ved overskudd kan du beholde bolig hvis den er rimelig stor for familiens behov.