Vilkår for gjeldsordning

Gjeldsordningsloven § 1-3 stiller tre kumulative vilkår. Du må oppfylle alle tre samtidig — det holder ikke å oppfylle to av tre.

1. Varig betalingsudyktighet: Du må være ute av stand til å betjene gjelden din i overskuelig fremtid — ikke bare midlertidig. Namsmannen ser typisk på en horisont på 5–10 år.
2. Forsøkt frivillig løsning («egenforsøk»): Du må kunne dokumentere at du har forsøkt å forhandle med kreditorene først, og at det ikke har ført frem.
3. Ikke støtende: En gjeldsordning skal ikke virke støtende for andre skyldnere eller samfunnet for øvrig. Dette stenger ute personer som har stiftet gjeld bevisst eller ved straffbare handlinger.

Dette er det vilkåret som oftest avgjør utfallet. Namsmannen regner ut hva du har igjen etter livsoppholdet (SIFO-satser) og sjekker om beløpet kan dekke gjelden innen rimelig tid.

Det er altså forholdet mellom gjeldsbeløp og månedlig betalingsevne som avgjør, ikke gjeldsbeløpet alene.

Selv om de tre hovedvilkårene er oppfylt, finnes det situasjoner som gjør at namsmannen avslår søknaden:

• Gjeld stiftet ved straffbare handlinger (svindel, underslag). Erstatningskrav etter dom regnes ikke uten videre med, men det vurderes konkret.
• Bevisst overforbruk i nær tid — for eksempel store luksusinnkjøp eller spillegjeld de siste 1–2 årene før søknad.
• Skattegjeld og bidragsgjeld kan inkluderes, men har egne regler. Gjelden slettes ikke nødvendigvis fullt ut.
• Tidligere gjeldsordning som ikke er fullført — typisk fordi du brøt vilkårene underveis.
• Manglende samarbeidsvilje — hvis du ikke leverer dokumentasjon eller ikke møter til avtalt tid hos namsmannen.

Før namsmannen åpner sak, må du ha forsøkt å forhandle frivillig med kreditorene dine. Dette er ikke en formalitet — det må dokumenteres.

Praktisk betyr det at du sender et brev til alle kreditorer der du beskriver din økonomiske situasjon, foreslår en betalingsplan basert på det du faktisk har råd til, og ber om svar innen rimelig frist (typisk 3–4 uker).

Gjeldsordning er personlig. Du søker for deg selv, ikke for paret. Men samboerens eller ektefellens inntekt og utgifter blir vurdert når namsmannen regner ut hva du har råd til å betale.

Hvis dere har felles gjeld (felles boliglån, kredittkort med begge som ansvarlige), gjelder gjeldsordningen bare din andel. Den andre parten må håndtere sin del separat.

Hvis du har enkeltpersonforetak eller er ansvarlig deltaker i ANS, kan du søke gjeldsordning, men virksomheten må normalt være avviklet eller under avvikling først. Aktive bedrifter går vanligvis gjennom konkurs eller akkord, ikke gjeldsordning.

Det enkleste er å ta kontakt med kommunal gjeldsrådgiver. Tjenesten er gratis, fortrolig og uten forpliktelser. Rådgiveren går gjennom situasjonen din og vurderer realistisk om gjeldsordning er aktuelt — eller om refinansiering, betalingsutsettelse eller frivillig avtale er bedre.

Du finner gjeldsrådgiver via NAV eller direkte på kommunens nettsider. NAV har en oversikt over økonomi- og gjeldsrådgivning.